Influencers have stretched the boundaries of public communication. To find out more about influencers´s identity building, Camilla Mjøen Lien wanted to investigate whether their extensive self-exposure in reality is a form of self-surveillance. In her master thesis in Media Studies Camilla found that social media influencers build their public identities and marketing value on two types of self-surveillance, which she termed personal and material self-surveillance.

Abstract in Norwegian

Hverdagens (offentlige) sjarm - Selvovervåking hos norske Influencere

Alt vi poster på sosiale medier er en del av vår identitetsdannelse på nett. Noen oppnår kjendisstatus gjennom sin aktivitet på sosiale medier, og blir det vi kaller influencere. Disse menneskene poster enormt med informasjon om seg selv og menneskene rundt dem, og kan sies å ha tøyet grensene for hva vi anser som greit å publisere for offentligheten. Denne grensesprengende utleveringen fikk meg til å undres - kan det finnes elementer av selvovervåking her? I denne studien undersøker jeg derfor hvorvidt norske influenceres utlevering av personlig informasjon kan ses som en form for selvovervåking, altså en bevisst og detaljert overvåking av en selv for å oppnå økt innsikt eller personlige fremskritt. Influencernes identitetsbygging ses i lys av Erving Goffmans teorier om selvpresentasjon, hvor individer bygger en front i møte med andre, og hele tiden forsøker å vedlikeholde inntrykket de har skapt av seg selv ovenfor andre (2012 [1959]). Studien viser at norske influencere selvovervåker spesifikke områder av sine liv, og detaljert redegjør for denne overvåkingen på sine blogger. Mitt bidrag til forskningen kommer hovedsakelig gjennom et forsøk på å begrepssette hvordan vi kan skille mellom to typer selvovervåking som tas i bruk for å bygge identitet, nemlig: personlig og materiell selvovervåking. Ved å offentlig overvåke personlige og materielle sider ved sine liv skaper influencerne troverdighet og autensitet, og bygger en kontinuerlig identitet. Ved å selvovervåke spesifikke områder av livet blir påfølgende annonsesamarbeid ansett som troverdige, fordi det står i tråd med temaer de har overvåket over lang tid. Det gis slik en illusjon av at produktomtaler gjenspeiler deler av influencernes identitet, og ved å knytte reklame opp mot seg selv virker det troverdig og autentisk. Dersom følgerne ikke opplever at influenceren er autentisk vil troverdigheten svekkes, og produktomtaler vil bli sett på med større skepsis. Denne studien belyser dermed hvordan norske influencere forsøker å beholde sin posisjon i bloggsfæren, med en kontinuerlig og detaljert selvovervåking som virkemiddel.

Here is Camilla´s full thesis in Norwegian

Read More

As a graduate student Hilde Otteren developed a classic grounded theory which provides new knowledge on the actors behind semi-illegal sharing of sexualized images of young girls in online communities.

Abstract in Norwegian

Teorien om distansert kvinnefokusering - En grounded theory om nakenbildedelere på et anonymt nettforum

Seksualisert bildespredning på internett er en vedvarende og utfordrende problematikk i det moderne mediesamfunnet. Aktiviteten er straffbar og skadevirkningene er omfattende for de berørte partene. De senere år har seksualiserte, visuelle overgrep blitt gjenstand for nasjonal og internasjonal debatt, og unisont og offentlig fordømt. Dette henger ikke sammen med de reelle handlingene som vi ser i anonyme fora på internett hvor bildedelingen fortsetter med uforandret styrke. Teorien om distansert kvinnefokusering er en grounded theory utviklet basert på data om personer som deler nakenbilder av unge jenter på et anonymt nettforum. Studien identifiserer brukerne av nettforumet sitt hovedanliggende og hvilke strategier de benytter for å opprettholde nakenbildedeling. Studien gir innsikt i mønstrene brukerne handler etter og viser hvordan nakenbildedeling oppstår og fungerer, heller enn å vurdere de som personer. Teorien om distansert kvinnefokusering er basert på klassisk grounded theory av skaperne Barney G. Glaser og Anselm L. Strauss (Glaser & Strauss, 1967). Brukernes hovedanliggende er å oppnå en foretrukket, opplevd posisjon i forhold til kvinner. For å løse det vedvarende kvinnefokuset, deler de nakenbilder med andre på anonyme fora. Denne studien identifiserer fire ulike strategier bildedelerne benytter seg av for å opprettholde bildedeling. Gjennom en konstant konkurrering som handler om å innhente og dele bilder og med lojal inkludering av alle brukere, sikrer de en vedvarende flyt av bilder. Den ubalanaserte belønningen brukerne opplever ved bildedeling, binder brukerne til deltagelse. Ved taktisk forhandling sørger brukerne for at forumet er en trygg arena hvor de kan kommunisere fritt. De ulike strategiene viser hvordan brukerne innlemmes og navigerer i et pågående nakenbildespill hvor den riktige deltagelsen belønnes og den feile straffes. Studien om den distanserte kvinnefokuseringen gir et direkte innblikk i hvordan nakenbildedeling opprettholdes som samfunnsproblem.

Read More

Why did VG expand their news to Snapchat, and what kind of a journalistic product are we seeing? These were the questions Maja Vedå´s study attempted to answer by doing qualitative interviews with journalists and editors in VG, as well as a qualitative content analysis based on news content data.

Abstract in Norwegian

Snapchat-journalistikken –En studie av VGs satsing på Snapchat

23. januar 2017 dukket VG opp på Snapchat. De var da det første nordiske mediehuset som hadde inngått en avtale med Snapchat Discover. Hvorfor satser VG på Snapchat og hvordan ser det journalistiske produktet ut når det utvides til en slik plattform? Det er disse spørsmålene denne studien har forsøkt å besvare. Ved hjelp av flere intervjuer med involverte fra VG, og gjennom to innholdsanalyser, har jeg innhentet en del materiale som gir en interessant og god innsikt i disse spørsmålene. Funnene viser at VGs satsing på Snapchat er motivert av tre faktorer. For det første ønsker de å bygge en merkevare av VG blant den yngre generasjonen. De håper personer i aldersgruppe 13-24 år vil anse VG som den viktigste og mest sentrale nyhetsaktøren. For det andre ønsker VG å lære mer om både målgruppen og det mobile formatet. Hva er det som egentlig interesserer de unge og hvordan kan de på best mulig måte lage nyheter på Snapchat? Som en tredje motivasjon for satsingen, peker VG på muligheten til å teste ut Snapchat som forretningsmodell. Gjennom salg av annonser og muligheten for økt trafikk til andre plattformer, kan VG både øke inntektene sine og samtidig generere flere lesere over tid. Funnene fra studien peker også på en fjerde og mer underliggende motivasjon, nemlig konkurranse. På den ene siden ser VG ut til å oppleve en form for intern konkurranse hvor de arbeider med å få oppmerksomheten til den yngre målgruppen. På den andre siden kan VG oppleve konkurranse fra andre mediehus. VGs journalistiske produkt på Snapchat ser ut til å være karakterisert av et par punkter som jeg har utviklet underveis i studien: En enkel nyhetsvisualisering, journalistisk komprimering, musikalsk nyhetsformidling og interaktiv nyhetskonsumering. Snapchat-journalistikken til VG er en tydelig eksperimentering med multimediale elementer og viser en ny form for digital journalistikk som har et mål om å få unge mennesker til å lese mer nyheter.

Read More